– Jeg har tegnet det om sikkert 10-12 ganger, sier Tone Bodøgaard. I dag blir hun 52 år.
Den kreative lederen på Løwini er tilbake på kontoret, og jobber fremdeles med å komme seg ut av joggebukse- og feriemodus.
– Ut over det så legger jeg akkurat nå siste hånd på tegningene til mitt eget hus, som jeg har tegnet sammen med en venninne av meg som er sivilarkitekt. Jeg har jobbet med det i årevis, og de fleste er sikkert både veldig lei av å høre om det, og tror nok at det aldri kommer til å bli realisert, sier hun og ler.
– Er det drømmehuset du skal bygge?
– Ja, eller i alle fall så nært jeg kan komme innafor budsjett. Det er tegnet om en i flere runder. Det har tatt tid å jobbe fram den riktige atmosfæren, både ute og inne.
– Blir det et spesielt hus?
– Ja, det blir ikke seende ut som alle andre hus. Men vi har søkt om og fått rammetillatelse. Vi har også jobbet hardt for å få til et eget uttrykk. Vi er jo opptatt av kos her til lands, så vi skal virkelig kose oss i nyhuset!
Tida går for fort
I dag blir hun 52 år.
– Jeg har alltid syntes det har vært artig å feire bursdag, men de siste årene har det sneket seg inn en liten betenkelighet… Ikke at alderen plager meg, men jeg synes tida går litt for fort!
– Hvordan skal dagen feires?
– Det er mandag, så det blir veldig stille og rolig. Hvis ikke mannen min har planlagt noe; han er flink til å overraske meg. Men vi skal uansett ha storfeiring til høsten; feire at han har 40-årsdag, og at jeg ble 50 for et par år siden.
– Hva har du gjort i ferien?
– Det har blitt mye maling, og fine dager på hytta i Sulis. Vi har også vært i Oslo og besøkt barnebarnet på ett år. Det er en klisjé, jeg vet det, men å få barnebarn er som å bli forelska på nytt igjen. Jeg blir både stolt, rørt og veldig emosjonell. Vi har også vært på Kreta ei uke. Egentlig skulle vi ikke det i år, men så fikk mannen min panikk tre uker før ferien, og bestilte likevel. Man må ha litt påfyll av lys og D-vitamin.
Mørkere tider
– Hvilke farger er det som gjelder på interiørfronten til høsten?
– Hjemmene vil holde seg tunge i noen år fremover, både i farger og materialer. Jeg synes det er fint; det er lunt og fint og lett å få rommene til å fungere. Vi kommer til å se mer metaller, og gode tekstiler som fløyel og lin – som gir litt av denne eksklusiviteten. Samtidig ser jeg at det brytes litt opp i form av neonfarger og skarpe kontraster som rødt og gult. Men bare i detaljer som styling, eller kunst, sier Bodøgaard, og legger til at det også skjer mye på lysfronten akkurat nå.
– Det begynner å bli mørkt?
– Ja, og det merker vi nå. Rommet kan være så flott som bare det, men er lyset feil kommer ikke rommet til sin rett.
– Hva synes du avisene i Bodø burde skrive mer om?
– Jeg liker å lese nærings- og kulturstoff, men dere burde kanskje gå enda mer inn på arbeidsplassene og se hva folk egentlig gjør. Jeg synes også det blir for mye fokus på lederne – jeg er mer interessert i å lese om herr og fru Bodø, mannen i gata.
Langrennsløperen
– Hva klarer du deg ikke uten i løpet av en dag?
– Kaffe og folkene mine.
– Fortell noe spennende om deg selv som nesten ingen vet om?
– Det er ikke så mange som vet at jeg var aktiv skiløper i mine yngre dager, og blant annet har gått stafett i Holmenkollen. Der var jeg med på et mixlag fra Fauske. Vi hadde et godt langrennsmiljø der da jeg vokste opp, sier Bodøgaard, som røper nok en hemmelighet:
– Jeg er egentlig utdanna lærer, adjunkt med opprykk. Jobbet som lærer i seks år før utdanninga. Men da jeg var midt i utdanninga, bestemte jeg meg for at jeg skulle starte egen bedrift. Jeg måtte bare fullføre studiene først.